Hva sier Bibelen om
Sønnen?
Mika 5.1………Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager.
Joh. 17. 1-8 Disse ordene talte Jesus, løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør Din Sønn, for at Din Sønn også kan herliggjøre Deg,
2 slik Du har gitt Ham makt over alt kjød, for at Han skulle gi evig liv til alle dem som Du har gitt Ham.
3 Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.
4 Jeg har herliggjort Deg på jorden; Jeg har fullført det verk Du har gitt Meg å gjøre.
5 Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til.
6 Jeg har åpenbart Ditt navn for de menneskene som Du har gitt Meg av verden. De var Dine, og Du gav dem til Meg, og de har holdt Ditt ord.
7 Nå har de erkjent at alt det som Du har gitt Meg, er fra Deg.
8 For Jeg har gitt dem de ord som Du har gitt Meg. Og de har tatt imot dem, og de har i sannhet erkjent at Jeg er utgått fra Deg. Og de har trodd at Du har utsendt Meg.
1 Joh. 5. 5 Hvem er den som seirer over verden, om ikke den som tror at Jesus er Guds Sønn.
Joh. 3.16-18 For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 For Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.
18 Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
1Kor. 1. 9 Gud er trofast, og ved Ham ble dere kalt inn i samfunnet med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre
1 Kor. 1. 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus som Guds kraft og Guds visdom.
1 Kor. 1. 30 Men det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
Ord. 8. 22- 30 Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av Sin vei, før Hans verk fra gammel tid.
23 Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til.
24 Mens dypene ennå ikke var til, ble jeg født, da det ikke fantes kilder som fløt over med vann.
25 Før fjellene ble senket ned, før haugene, ble jeg født.
26 Da Han ennå ikke hadde dannet jorden eller markene eller det første av alt støvet i verden,
27 da Han satte himmelen på plass, var jeg der, da Han drog en hvelving over dypet,
28 da han festet skyene der oppe, da Han lot dypets kilder være faste,
29 da Han satte grensen for havet, så vannene ikke skulle gå lenger enn Han hadde sagt, da Han gav Sine lover for jordens grunnvoller,
30 da var jeg ved Hans side som håndverksmester. Jeg var daglig til velbehag, jeg frydet meg alltid for Hans åsyn.
Joh. 18. 37 Da sa Pilatus til Ham: Er du da ikke konge? Jesus svarte: Du sier med rette at jeg er en konge. Til det er jeg født, og til det er jeg kommet inn i verden…
Heb. 1. 5-6 For til hvem av englene har Han noen gang sagt: «Du er Min Sønn, i dag har Jeg født Deg»? Og videre: «Jeg vil være Far for Ham, og Han skal være Sønn for Meg»?
6 Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham.»
Kol. 1. 3 Vi takker Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, og ber alltid for dere,
Kol. 1. 15 Han er bildet av den usynlige Gud, Den førstefødte framfor hele skapningen.
Kol. 2. 9 For i Ham bor hele Guddommens fylde legemlig.
Ef. 3. 14-15 Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far,
15- fra Ham som ethvert farsforhold i den himmelske verden og på jorden har fått sitt navn –
1Kor. 1. 9 Gud er trofast, og ved Ham ble dere kalt inn i samfunnet med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre
Joh 1. 18 Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklart Ham.
Sal 2. 7 Jeg vil kunngjøre rådslutningen: Herren har sagt til Meg: «Du er Min Sønn, i dag har Jeg født Deg.
Heb. 1. 4 Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.
Jes. 9. 6 For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.
Heb. 1. 8-12 Men til Sønnen sier Han: «Din trone, Gud, står i evigheters evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav.
9 Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner.»
10 Og: «Du, Herre, i begynnelsen la Du jordens grunnvoll, og himlene er et verk av Dine hender.
11 De skal gå til grunne, men Du består. Og de skal alle eldes som et klesplagg.
12 Som en kappe skal Du folde dem sammen, og de skal skiftes ut. Men Du er den samme, og Dine år har ingen ende.»
1 Joh. 4. 9 og 15 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt Sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.
15 Hver den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn - Gud blir i ham og han i Gud.
Joh. 5. 26 For slik som Faderen har liv i Seg Selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i Seg Selv.
Hva sier E.G.White om
Sønnen?
"Da Han ville forsikre menneskene om at Hans beslutning var ugjenkallelig, lot Han sin enbårne Sønn komme til verden for å ta menneskelig natur, ikke bare for noen få korte leveår, men for at Han skulle beholde denne natur i himmelen, som et evig pant på Guds trofasthet." (På fast grunn.1. side 254)
"Kristus viser dem at, selv om de kunne regne Hans liv til å være mindre enn femti år, kunne Hans guddommelige liv allikevel ikke regnes ut ved menneskelig beregning. Kristi eksistens før inkarnasjonen kan ikke måles med tall.” (Evangelism side 616)
«Før syndefallet hadde Guds Sønn, sammen med Sin Far lagt planer for frelsen.» (Review and Herald, 13. september 1906 par. 4)
«Frelsesplanen som ble planlagt av Faderen og Sønnen vil være en stor suksess.» ( Signs of the Times, 17. juni 1903 par. 2)
«En pakt var inngått av Faderen og Sønnen for å frelse verden gjennom Kristus.» (The Signs of the Times, 10. oktober 1892 par. 1)
«Faderen og Sønnen rådførte seg med hverandre og bestemte at Satan ikke skulle få utøve sin grusomme makt på menneskene ukontrollert.» (Manuscript Releases, Vol 18, s. 345)
«Frelsesverket, som fullendelsen av Guds plan hviler på, var nå oppnådd ved Kristus. Dette var avtalen i rådet til Guddommen. Faderen besluttet i samråd med sin Sønn at den menneskelige familie skulle bli testet og prøvd for å se om de ville bli forført av Satans fristelser, eller om de ville gjøre Kristus til deres rettferdighet, ved å holde Guds bud, og leve. Gud gav Sin Sønn alle som ville være sanne og lojale. Kristus inngikk en pakt om å frelse dem fra Satans makt, til prisen av Hans eget liv.» (Manuscript Releases, Vol.21, s. 54)
Engler, som var tro og lojale, forsøkte å gjenforene denne første mektige opprører med hans skapers vilje. De rettferdiggjorde Guds handlemåte da Han tildelte Kristus ære, og med kraftige argumenter forsøkte de å overbevise Lucifer om at han ikke mottok mindre ære nå, etter at Faderen hadde proklamert den æren Han hadde gitt Sin Sønn. De fremholdt klart at Kristus var Guds Sønn som hadde eksistert sammen med Ham før englene ble skapt, at Han hadde vært sammen med Gud før englene ble skapt, at Han alltid hadde stått ved Guds høyre hånd, at Hans milde kjærlige autoritet hittil ikke hadde blitt satt spørsmålstegn ved, og at Han alltid hadde gitt befalinger som de himmelske hærskarer frydet seg over å utføre. De hevdet at det faktum at Kristus hadde mottatt en spesiell ære fra Faderen i englenes nærvær, ikke forringet den ære Lucifer hittil hadde mottatt. (The story of Redemption 15.2, 1947) (The signs of the times January 9, 1879)
Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Mosebok 6: 4, 5. Engler ble utvist fra himmelen, fordi de ikke ville arbeide i harmoni med Gud. De falt fra sin opphøyde tilstand fordi de ønsket å bli opphøyet. De hadde begynt å opphøye seg selv, og de glemte at skjønnheten i deres person og karakter kom fra Herren Jesus. De (falne) englene ville fordunkle det faktum at Kristus var Guds enbårne Sønn, og de kom til å mene at de ikke trengte å rådføre seg med Kristus. (This Day With God, Page 128)
«Universets herre var ikke alene om å utføre sine velgjerninger. Han hadde en medarbeider som kunne verdsette hans planer og dele hans gleder over å bringe lykke til skapte vesener. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige far, ett i karakter. I mål og mening- det eneste vesen som kunne ta del i Guds planer og råd. Han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.» Hans utgang er fra fordum, fra evighets dager.» (EGW. «I historiens morgen» side 13)
«Før det onde fikk innpass, var det fred og glede i hele universet. Alt var i fullkomment samsvar med Skaperens vilje. Kjærligheten til Gud var grenseløs, og den innbyrdes kjærlighet var upartisk. Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige Far - ett i natur, karakter og hensikt - det eneste vesen i universet som hadde del i alle Guds råd og planer.» (Mot Historiens klimaks, side 379)
«Før verdens grunnvoll ble lagt, forpliktet Kristus, Guds enbårne Sønn, seg til å bli verdens gjenløser hvis Adam falt i synd...Da Han ble menneske, vant Han på en ny måte retten til å bli kalt Guds Sønn.» (“The Signs of the Times”, 2. aug. 1905.) (På fast grunn1. side 222)
«Innvielsen av den førstefødte var en eldgammel skikk. Gud hadde lovt å gi himmelens førstefødte til frelse for syndere. I enhver familie skulle denne gaven anerkjennes ved innvielsen av den førstefødte sønnen. Han skulle helliges til prestetjeneste som en representant for Kristus blant menneskene.» («Slektenes Håp» side 28)
Å kjenne Gud er å elske Ham. Hans egenskaper måtte fremstilles som en motsetning til Satans egenskaper. Bare et eneste vesen i hele universet kunne gjøre dette. Bare Han som kjente høyden og dybden av Guds kjærlighet, kunne gjøre den kjent. (Slektenes Håp, side 11)
"Jesus var ved deres side i ildovnen, og ved glansen av Hans nærvær ble den stolte konge i Babylon overbevist om at det ikke kunne være noen annen enn Guds Sønn..."
(God's Amazing Grace, Page 44)
«Hvordan visste Nebukadneser at den fjerde skikkelsen lignet Guds Sønn? Han Hadde hørt om Guds Sønn fra de hebraiske fangene i landet. De hadde med seg kunnskapen om den levende Gud som hersker over alle ting» (The Advent Review and Sabbath Herald, 3. mai 1892.)
«Om seg selv sier Guds sønn: Da han la jordens grunnvoller- da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag etter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn.» (I historiens morgen, side 14)
«Kristus var Gud i vesen, og i den høyeste mening. Han var sammen med Gud fra all evighet, Gud over alt, velsignet i all evighet.» (The Review and Herald, April 5, 1906)
«Herren Jesus Kristus, den enbårne Sønn til Faderen, er sann Gud i evighet, men ikke i personlighet.» (The Upward Look, p. 367)
«…det aldri har vært noen tid han ikke var i nært fellesskap med den evige Gud.» (Signs of Times, aug 29, 1900)
«Aldri tidligere hadde englene lyttet til en slik bønn som Kristus framsatte ved sin dåp, og de var ivrige etter å være bærere av budskapet fra Faderen til hans Sønn. Men, nei! Direkte fra Faderen utgikk lyset av hans herlighet. Himmelen åpnet seg og lysstråler av herlighet hvilte på Guds Sønn, og antok formen av en due, og så ut som polert gull.». (That I May Know Him, s. 31)
«Alle ting Kristus mottok fra Gud, fikk Han for å gi. Så i den himmelske helligdom, i hans tjeneste for alle de skapte individer: Gjennom den elskede Sønn, flyter Faderens liv ut til alt; gjennom Sønnen kommer den tilbake som pris og gledens tjeneste, en strøm av kjærlighet, til den store Kilden av alt.» ( Reflecting Christ, side 15)
«Den store Skaperen samlet himmelens hærskare for at han skulle i nærvær av alle englene gi sin Sønn en spesiell ære. Sønnen ble satt på tronen sammen med Faderen; og den himmelske mengde av hellige engler var samlet rundt dem. Så gjorde Faderen det kjent at Han selv ordinerte Kristus, hans Sønn, til å bli jevnbyrdig med Ham selv, slik at hvor Hans Sønn var, skulle det være som om Han selv var der. Sønnens befalinger skulle adlydes like velvillig som befalinger fra Faderen. Han hadde gitt sin Sønn autoritet til å kommandere den himmelske hær. Hans Sønn skulle spesielt arbeide med Ham selv i den framtidige skapelsen av jorden og alle levende vesener som skulle eksistere på jorden. Hans Sønn skulle utføre Hans vilje og Hans hensikter, men skulle ikke gjøre noe av seg selv. Faderens vilje skulle bli utført gjennom Hans sønn.» (The story of Redemption side 13-14)
Nest etter den store Lovgiver kommer Guds Sønn i autoritet. Han visste at Hans liv alene kunne være fyllestgjørende som løsepenge for det falne menneske. Hans verdi var langt større enn menneskets i Hans opphøyde plettfrie karakter, på samme måten som Hans opphøyde stilling som høvding over den himmelske hær er over den menneskelige gjerning. Han er Faderens uttrykte bilde. Ikke alene i Hans ansiktstrekk, men i karakterens fullkommenhet. I det at Han var uten lyte, kunne bare Han bli et godtatt offer for menneskeheten. (RH, December 17, 1872 par. 1)
«Det var Gabriel, engelen nest etter Guds Sønn i rang, som kom med det guddommelige budskap til Daniel.» (Slektenes Håp, pocket, s. 165)
«Herren har vist meg at Satan var en gang en æret engel i himmelen, nest etter Jesus Kristus.» (1 SG 17)
«Når vår Herre snakket om Satan, sa Han at «han var ikke i sannheten». Han var en gang den kronede kjeruben, strålende i skjønnhet og hellighet. Han var nest etter Kristus i overhøyhet og karakter.» (RH, 22. oktober 1895 par. 1)
«Da Satan var i himmelen, før sitt opprør, var han en høy og opphøyet engel, nest i ære etter Guds kjære Sønn. Hans ansikt var, i likhet med de andre englene, mildt og uttrykte lykke. Pannen var høy og bred, som viser et kraftig intellekt. Hans form var perfekt, hans holdning edel og majestetisk. Et spesielt lys strålte i ansiktet hans, og lyste om ham lysere og vakrere enn rundt de andre englene; til tross for det hadde Jesus, Guds kjære Sønn, den høyeste fremtredende posisjon over hele englehæren. Han var ett med Faderen før englene ble skapt. Satan var misunnelig på Kristus, og gradvis påtok han seg herredømmet som tilfalt Kristus alene.» (1SP 17,1)
«Var ikke Satan lys-bæreren, som delte Guds herlighet i himmelen, og den neste i rang etter Jesus i kraft og majestet?» (RH, 17. november 1891 par. 3)
«Synden oppsto hos ham, som nest etter Kristus i rang sto høyest i gunst hos Gud, og høyest i makt og herlighet blant innbyggerne i himmelen. Før hans fall, var Lucifer en kronet kjerub, hellig og ubesmittet.» (4SP 316)
«Kristi ydmykelse blir ikke forstått eller verdsatt. Førti dager og netter ble Jesus utsatt for fristelser av fienden - han som en gang hadde vært en engel nest etter Kristus i rang, i majestet og herlighet i himmelen saler. Det står skrevet, ditt hjerte var hovmodig på grunn av din skjønnhet osv.. Men han ønsket å ha plassen til Kristus, og Kristus var ett med den Evige Gud, og fordi han ikke fikk dette innvilget, ble han sjalu, og han var opphavet til synden» (16MR 180,1)
«Synden oppstod hos ham som nest etter Kristus var blitt mest æret av Gud og stod høyest i makt og herlighet blant himmelens innbyggere.» (I historiens morgen, side 14 avsnitt 5.)
"Da Satan ble misfornøyd i himmelen, la han ikke frem anklagen for Gud og Kristus, men han gikk rundt blant englene, som trodde at han var fullkommen, og fremstilte Gud som om Han hadde gjort ham urett ved å foretrekke Kristus fremfor ham selv." (Testimonies Volume 5, p. 291)
«Idet denne fyrste blant engler gjorde krav på den herlighet som den evige Far hadde gitt sin Sønn strebet han etter en makt som Kristus hadde eneretten til.» (I historiens morgen, side 15)
«Satan hadde sympatisører i himmelen, og tok store deler av englene med seg. Gud og Kristus og himmelens engler var på den ene siden, og Satan på den andre. Til tross for at Gud og Kristus hadde uendelige makt og majestet, ble engler misfornøyde. Satans hint fikk følger, og de begynte virkelig å tro at Faderen og Sønnen var deres fiender, og at Satan var deres velgjører.» (Testimonies Volume 3, s. 328)
«Satan jobbet på alle mulige måter for å sikre seg den høyeste plassen i de himmelske saler. Hvor listige hans påfunn var for å vinne spillet! Han brukte alle listige intriger og redskaper til å utføre sin kløkt mot Gud og Hans Sønn Jesus Kristus.» (Battle Creek Letters, s. 128)
«Satan tok en tredjedel av englene med seg i sitt opprør. De snudde seg fra Faderen og fra Hans Sønn, og slo seg sammen med han som egget til opprør.» (Testimonies Volume 3, s. 115)
«Kunne Satan om enn i den minste ting ha fristet Kristus til å synde, ville han ha knust frelserens hode. Som det var, klarte han bare å hugge Ham i hælen. Var Kristi hode blitt knust, ville det ikke ha vært noe håp for menneskeheten. Guds vrede ville da ha rammet Kristus på samme måte som den rammet Adam. Kristus og menigheten ville ha vært uten håp. (På fast grunn. 1. side 252)
«Guds Sønn satt sammen med sin far på Hans trone. Herligheten fra den evige, selveksisterende Gud omgav dem begge.» (I historiens morgen, side 15)
«Overfor himmelens innbyggere erklærte universets konge at ingen uten Kristus, Guds enbårne Sønn, kunne helt og fullt få del i hans planer. Han skulle sette Guds vilje ut i handling.» (Alfa og Omega 1. side 13)
«Skriften indikerer klart forholdet mellom Gud og Kristus, og den viser klart hver deres personlighet og individualitet.» (Ministry of Healing. Side 421)
«Skriften indikere klart forholdet mellom Gud og Kristus, og den viser klart hver deres personlighet og individualitet. (Hebreerne 1: 1-5 sitert) Gud er Kristi Far, Kristus er Guds Sønn. Kristus har fått en opphøyet posisjon. Han er gjort lik med Faderen. Alle Guds råd er åpne for Hans Sønn.» (Testimonies, for the Church,Volume 8, s. 268)
«Den enheten som råder mellom Kristus og Hans disipler, ødelegger ikke personligheten hos noen av dem. De er ett i hensikt, i sinn og i karakter. Det er på denne måten Kristus og Gud er ett…» (På fast grunn 1. side 210)
«Et fullstendig offer er blitt gitt, for så elsket Gud verden at Han gav sin Enbårne Sønn, ikke en sønn ved skapelse, slik som englene heller ikke en sønn ved adopsjon, som den tilgitte synder, men en Sønn båret fram i Faderens uttrykte bilde, og i avglansen av all Hans majestet og herlighet, Gud lik i autoritet, verdighet og guddommelig fullkommenhet.» (Signs of the Times, 30.05.1895)
«Den evige Far den Uforanderlige, gav sin Enbårne Sønn, rev fra sitt bryst Ham som var gjort (eng: made) i det uttrykte bildet av Hans vesen, og sendte Ham ned til Jorden for å åpenbare sin store kjærlighet til menneskeheten.» (Advent Review and Sabbath Herald, 09.07.1895)
"Jeg har ofte sett at den elskelige Jesus er en person. Jeg spurte Ham om Hans Far var en person og hadde en skikkelse som Hans. Jesus svarte: “Jeg er et nøyaktig bilde på min Fars person.” (… Kjære leser, jeg anbefaler deg Guds ord som en rettesnor for din tro og dine gjerninger. Etter dette Ord vil vi bli dømt. Gjennom dette Ord har Gud lovet å gi oss syner i de siste dager. Ikke for å introdusere nye trospunkter, men for å hjelpe sitt folk og rettlede dem som farer vill fra Guds ord.» (Herren Har Vist Meg…, side 70)
«Kristus var Guds Sønn, Han hadde vært ett med Ham før englene ble skapt. Han har alltid stått ved Faderens høyre hånd; Hans overhøyhet, så full av velsignelse til alle som kom under Hans vennlige rettledning, var aldri tidligere blitt trukket i tvil. Harmonien i himmelen hadde aldri blitt brutt. Hvorfor skulle det være splid nå?» ( Patriarchs and Prophets, s. 38, 39)
«Vi skal bli dømt i forhold til det lyset vi har hatt, i henhold til de privilegier vi har fått tildelt, i forhold til de mulighetene vi har hatt til å høre og forstå Guds ord. Disse rettighetene er blitt gitt oss til en uendelig pris som Faderen og Sønnen har betalt. Frelsesplanen har blitt tenkt ut og fullbyrdet så langt gjennom himmelens store offer, og den Hellige Ånds gave er tildelt, slik at det guddommelige kan forene seg med det menneskelige, og mennesket kan bli opphøyet i moralsk og åndelig verdi.» (The Youth Instructor, 15. juni 1893 par. 1)
Uthevet av nettansvarlig