Evangeliets tjenere kapitel 65. Fra side 222. Fra side 297 i den engelske utgave.
Faren for å forkaste lys
Gud har til hensikt at sannheten stadig skal utfoldes for hans folk også her i livet. Det gis bare en måte hvorpå denne kunnskap kan oppnås. Alene ved opplysning fra den Ånd som ga Ordet, kan vi komme til å forstå Guds Ord. «Således vet heller ingen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd;» «for Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud». Og Frelserens løfte til hans etterfølgere var: «Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; . . . for han skal ta av mitt og forkynne dere.» 1 Kor. 2, 11. 10; Joh. 16,13.14....
Peter formaner sine brødre til å vokse "i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus". 2 Pet. 3, 18. Når som helst Guds folk vokser i nåden, vil de stadig få en klarere forståelse av hans Ord. De vil få se nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Dette har vært så i menighetens historie gjennom alle tider, og slik vil det fortsette inntil enden. Men når sant åndelig liv er i tilbakegang, har det alltid vist seg en tilbøyelighet til å stanse framgangen i kunnskap om sannheten. Menneskene er tilfreds med det lyset de allerede har fått fra Guds Ord, og stiller seg avvisende overfor all videre gransking i Skriften. De blir konservative og søker å unngå drøfting.
Den omstendighet at det ikke er noen strid eller bevegelse blant Guds folk, må ikke betraktes som et avgjørende bevis på at de hyller sunn lære. Det er grunn til å frykte for at de kanskje ikke skjelner klart mellom sannhet og villfarelse. Når det ikke bringes nye spørsmål på bane ved gransking i Skriften, når det ikke viser seg noen meningsforskjell som vil bringe menneskene til å studere Bibelen for seg selv for å skaffe seg visshet for hvorvidt de har sannheten, vil det nå som i gammel tid være mange som hyller overleveringer og ikke vet hva de dyrker.
Det er blitt vist meg at mange som bekjenner seg til å ha kunnskap om den nærværende sannhet, ikke vet hva de tror. De forstår ikke bevisene for sin tro. De har ingen riktig oppfatning av arbeidet for denne tid. Når prøvelsens tid kommer og de begynner å undersøke sitt standpunkt, vil noen av de menn som nå preker for andre, oppdage at det er mange ting som de ikke kan gi tilfredsstillende grunner for. Før de således blir stilt på prøve, kjenner de ikke sin store vankundighet.
Og det er mange i menigheten som tar det for selvsagt at de forstår hva de tror, men som ikke kjenner sin egen svakhet før det oppstår stridsspørsmål. Når de er skilt fra trosfeller og er nødt til å stå alene og til selv å forklare sine trosanskuelser, vil de bli overrasket over å finne hvilke forvirrede begreper de har om det som de hadde tatt for å være sannhet. Sikkert er det at det iblant oss har foregått en avvikelse fra den levende Gud, og man har vendt seg til mennesker, idet man har stilt menneskelig visdom i stedet for den guddommelige.
Gud vil vekke sitt folk; hvis andre midler slår feil, så vil det iblant dem oppstå vrange lærdommer som vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren oppfordrer alle som tror på hans Ord, til å våkne opp av søvnen. Det er kommet dyrebart lys som svarer til denne tid, bibelske sannheter som påviser de overhengende farer. Dette lys bør lede oss til flittig studium i Skriften og til den mest kritiske undersøkelse av våre standpunkter.
Gud ønsker at alle forhold og standpunkter vedrørende sannheten skal undersøkes grundig og iherdig under bønn og faste. De troende må ikke slå seg til ro med formodninger og uklare begreper om hva som er sannhet. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds Ord for at de, når prøvelsens stund kommer og de blir stilt fram for rådet for å svare for sin tro, saktmodig og med frykt må kunne gjøre regnskap for det håp som er i dem.
Undersøk, undersøk, undersøk! De emner som vi framholder for verden, må for oss være en levende virkelighet. Når vi forsvarer de lærdommer som vi anser for å være fundamentale trosartikler, er det viktig at vi aldri tillater oss å bruke argumenter som ikke helt igjennom er sunne. De kan muligens bringe en motstander til taushet, men de tjener ikke sannheten til ære. Vi må bruke sunne argumenter, som ikke bare vil lukke munnen på våre motstandere, men som vil kunne tåle den nøyeste og mest inngående undersøkelse.
For deres vedkommende som har lært seg til å føre debatt, er det stor fare for at de ikke viser ærlighet i sin behandling av Guds Ord. Når vi møter en motstander, bør vår alvorlige bestrebelse være å framholde emnene slik at de kan vekke overbevisning i hans sinn, og ikke bare søke å skape tillit hos den troende.
Uten hensyn til hva en persons intellektuelle dannelsestrinn måtte være, så la ham ikke for et øyeblikk tro at en grundig og fortsatt gransking i Skriften etter større lys er unødvendig. Som et folk er vi kalt til hver for seg å studere profetiene. Med alvor må vi være på vakt for å kunne oppdage enhver lysstråle som Gud måtte la komme til oss. Vi må oppfange de første sannhetsglimt; da vil vi ved gransking og bønn kunne oppnå klarere lys, som kan bli framholdt for andre.
Når Guds folk tar det makelig og er tilfreds med den opplysning de i øyeblikket har, kan vi være forvisset om at de ikke vil nyte hans gunst. Det er hans vilje at de stadig skal gå framover for å motta det større og stadig større lys som skinner for dem.
Menighetens nåværende stilling er ikke velbehagelig for Gud. Det er kommet inn en selvtillit som har ført til at de ikke føler nødvendigheten av mer sannhet og større lys. Vi lever i en tid da Satan virker både til høyre og til venstre, både foran oss og bak oss; og likevel sover vi som et folk. Gud vil at det skal lyde en røst som vekker hans folk til handling. - Testimonies, V, side 703-709.
Prøvelsen av nytt lys Våre brødre må være villige til på en oppriktig måte å undersøke ethvert stridsspørsmål. Dersom en bror lærer villfarelse, bør de som har ansvarsfulle stillinger, få kjennskap til det, og dersom det er sannhet han lærer, så bør de stille seg ved hans side. Vi burde alle vite hva som læres iblant oss, for hvis det er sannhet, så behøver vi den. Vi er alle pliktige overfor Gud til å vite hva han sender oss. Han har gitt veiledning om hvordan vi kan prøve enhver lære: "Til loven og til vitnesbyrdet; dersom d.e ikke taler i overensstemmelse med, dette ord, så er det fordi det ikke er noe lys i dem." Es. 8, 20.* Hvis det lys som blir framholdt, består denne prøven, må vi ikke nekte å ta imot det, selv om det ikke stemmer med våre begreper.
Ingen har sagt at vi vil finne fullkommenhet i noe menneskes undersøkelser; men det vet jeg at våre menigheter holder på å dø av mangel på undervisning om emnet rettferdighet ved troen på Kristus og beslektede sannheter.
Uten hensyn til ved hvem lyset blir sendt, bør vi åpne våre hjerter og ta imot det med Kristi saktmodighet. Men mange gjør ikke det. Når et omtvistet punkt blir framholdt, kommer de med det ene spørsmål etter det andre, uten å innrømme et punkt når det er godt bekreftet. Måtte vi dog handle som mennesker som ønsker lys! Måtte Gud gi oss sin Hellige Ånd dag for dag og la sitt ansikts lys skinne over oss, slik at vi kan være lærlinger i Kristi skole!
-----------
Når en lære blir framholdt som ikke stemmer ved våre meninger, bør vi gå til Guds Ord, søke Herren i bønn og ikke gi fienden noen plass til å trenge inn med mistanke og fordom. Vi bør aldri tillate den ånd som samlet prestene og rådsherrene imot verdens gjenløser, å gjøre seg gjeldende. De klaget-over at han forvirret folket, og de ønsket at han ville la det være i fred; for han voldte forvikling og splid. Herren sender lys til oss for å prøve av hva ånd vi er. Vi må ikke bedra oss selv.
Når vi i 1844 ble oppmerksom på noe som vi ikke forsto, bøyde vi kne og ba Gud om å hjelpe oss til å innta det riktige standpunkt; og da ble vi i stand til å komme til en rett forståelse og se øye mot øye. Det var ingen splid, intet fiendskap, ingen ond mistanke, ingen miskjennelse av våre brødre. Hvor omhyggelig ville vi ikke sky ufordragelighetens onde ånd dersom vi bare kjente den!
-----------
Vi må være grunnfestet i troen, i lyset av den sannhet som ble gitt oss i vår erfaring i begynnelsen. På den tid trengte den ene villfarelsen etter den andre seg inn på oss; predikanter og doktorer førte nye lærdommer inn. Vi gransket sannheten under megen bønn, og Den Hellige Ånd lot sannheten gå opp for vårt sinn. Undertiden tilbraktes hele netter til undersøkelse av Skriften og til alvorlig bønn til Gud om veiledning. Grupper av gudhengivne menn og kvinner samledes i denne hensikt. Guds kraft kunne da komme over meg, og jeg ble i stand til å påvise klart hva som er sannhet, og hva som er villfarelse.
Etter hvert som våre trospunkter således ble fastslått, stiltes våre føtter på en fast grunnvoll. Vi sluttet oss til sannheten punkt for punkt under Den Hellige Ånds bevis. En henrykkelse kunne komme over meg i syner og det ble gitt meg forklaringer. Jeg så framstillinger av himmelske ting og av helligdommen, slik at vi kom i en stilling hvor lyset skinte på oss med klare, tydelige stråler.
Jeg vet at helligdoms-spørsmålet står i rettferdighet og sannhet, nettopp slik som vi har hevdet det i så mange år. Det er fienden som leder menneskenes sinn inn på sidespor. Det behager ham når de som kjenner sannheten, blir helt opptatt med å samle skriftsteder for å stable disse opp omkring feilaktige teorier som ikke har noe grunnlag i sannheten. De skriftsteder som brukes på en slik måte; anvendes forkjært; de ble ikke gitt for å støtte villfarelse, men for å styrke sannheten.
-----------
Vi må lære å forstå at andre har rettigheter likeså vel som vi. Når en bror får nytt lys angående Skriften, bør han åpent forklare sitt standpunkt, og enhver predikant bør ransake Skriften med en oppriktig ånd for å se om de punkter som blir framholdt, kan bevises med det inspirerte ord. "En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten." 2 Tim. 2, 24. 25.
Hver eneste sjel må i botferdighet og ydmykhet se hen til Gud, for at han må veilede, føre og velsigne. Vi må ikke overlate det til andre å granske Skriften for oss. Noen av våre ledende brødre har ofte stilt seg på den forkjærte siden; og dersom Gud ville sende et budskap og vente på at disse eldre brødre skulle bane veien for dets fremme, så ville det aldri nå folket. Disse brødre vil vedbli å innta dette standpunkt inntil de blir delaktige i guddommelig natur i en større utstrekning enn de har vært noen gang i fortiden.
Det er sorg i himmelen over den åndelige blindhet hos - mange av våre brødre. Våre yngre predikanter som fyller mindre ansvarsfulle stillinger, må gjøre bestemte anstrengelser for å komme til lyset og for å lodde dypere og stadig dypere i sannhetens gruve.
Herrens bebreidelse vil hvile over dem som vil stenge veien for at klarere lys ikke skal komme til folket. Et stort verk skal utføres, og Gud ser at våre ledende menn trenger mer lys for at de må kunne forene seg med de budbringere han sender ut til å fullbyrde den gjerning som ifølge hans plan skal utføres. Herren har oppreist budbringere, gitt dem sin Ånd og sagt: "Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!” Es. 58,1. La ingen løpe den risiko å stille seg imellom folket og himmelens budskap! Dette budskap vil gå til folket; og dersom det ikke var noen røst blant mennesker til å forkynne det, så ville selv stenene rope.
Jeg vil anmode hver predikant om å søke Herren, legge bort stolthet og higen etter å være den største, og om å ydmyke hjertet for Gud. Det som gjør menighetene svake, er hjertekulden og vantroen hos dem som burde ha tro.
Vi Ønsker også å sitere litt fra "På fast grunn, bind 1, side 407-411
Johannes fikk en spesiell oppgave
Johannes ble kalt til en særskilt oppgave. Han skulle rydde vei for Herren og gjøre hans stier rette. Herren sendte ham ikke til profetenes og rabbinernes skole. Han førte ham bort fra bebodde områder og ut i ødemarken for at han skulle kunne lære av naturen og naturens Gud. Gud ønsket ikke at prestene og de skriftlærde skulle få prege ham. Han fikk en spesiell oppgave, og Herren gav ham det budskapet han skulle forkynne. Gikk han så til de skriftlærde og prestene for å få tillatelse til å forkynne budskapet? Nei, Gud tok ham bort fra dem for at han ikke skulle bli påvirket av deres innstilling og deres undervisning. Han var en røst som ropte i ødemarken: «Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen! Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug skal jevnes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet fra Herrens munn» (Jes 40,3-5). Dette er nettopp det budskapet vårt folk må få. Vi nærmer oss tidens slutt, og budskapet lyder: Rydd vei for Herren, fjern steinene og reis opp en standard. Folk må bli vekket opp. Nå er det ikke tiden til å rope fred og ingen fare. Oppfordringen lyder: «Rop av full hals og uten stans, løft din røst som en lur! Fortell mitt folk om deres ondskap, Jakobs ætt om deres synder» (Jes 58,1).
Lyset fra Herrens herlighet strålte ned på ham som er vår representant, og dette viser at Herrens herlighet også kan skinne på oss. Med sin menneskelige arm favnet Jesus menneskeheten, og med sin guddommelige arm grep han fatt i Den Eviges trone. Slik ble mennesket forbundet med Gud, og jorden med himmelen.
Lyset fra Guds herlighet må falle på oss. Vi må bli salvet med hellig salve fra det høye. Hvor intelligent og lærd en person enn er, så er han ikke kvalifisert til å undervise hvis han ikke har et fast tak på Israels Gud. Den som har samfunn med himmelen, vil gjøre Kristi gjerninger. Den som tror på Gud, vil ha makt til å påvirke medmennesker. Da vil han søke etter de fortapte får av Israels hus. Hvis guddommelig kraft ikke blir forenet med menneskelig innsats, har jeg ingen tro på hva selv det største menneske kan utrette. Den Hellige Ånd mangler i vår bevegelse. Ingenting skremmer meg mer enn å være vitne til strid blant trosfeller. Vi er på farlig grunn hvis vi ikke kan komme sammen som kristne, og på en vennlig og hensynsfull måte drøfte omstridte spørsmål. Jeg har lyst til å flykte fra et slikt sted, for ikke å bli smittet av slike som ikke åpent og ærlig kan drøfte Bibelens lære.
De som ikke med et åpent sinn kan undersøke bevisene for et standpunkt som avviker fra deres eget, er ikke skikket til å undervise i noen gren av Guds verk. Hva vi behøver, er å bli døpt med Den Hellige Ånd. Uten det er vi ikke mer skikket til å dra ut i verden enn disiplene var da deres Herre var blitt korsfestet. Jesus visste hva de manglet, og han sa de skulle bli i Jerusalem til de fikk kraft fra det høye.
Enhver lærer må være villig til selv å lære, så hans øyne kan bli salvet til å se og forstå bevisene på at Guds sannhet er i utvikling. Strålene fra rettferdighetens sol må få skinne inn i hans eget hjerte, hvis han ønsker å ha lys for andre.
Ingen er i stand til å tolke og forklare Skriften uten ved Den Hellige Ånds hjelp. Men når du tar frem Guds ord med et ydmykt, lærvillig hjerte, vil Guds engler være ved din side for å gi deg bevis for sannheten. Når Guds Ånd hviler over dere, vil dere ikke være fulle av motvilje om en annen persons standpunkt må drøftes. Det vil ikke være en slik anklagens og kritikkens ånd som Satan inspirerte jødenes ledere til å møte Kristus med. Jeg sier til dere som Kristus sa til Nikodemus: «Dere må fødes på ny.» «Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny» (Joh 3,7.3). Dere må ha guddommelig preg før dere kan fatte sannhetens hellige krav. Hvis en lærer ikke selv er elev i Kristi skole, er han ikke skikket til å undervise andre.
Ellen Whites særskilte oppgave
Vi må komme i et slikt forhold til hverandre at all motsetning forsvinner. Hvis jeg tror at jeg har lys, er det min plikt å legge det frem. Hvis jeg skulle rådføre meg med andre om det budskapet Herren ønsker jeg skal fremholde, kunne døren bli lukket så lyset ikke nådde frem til dem Gud hadde sendt det til. Da Jesus på veien inn i Jerusalem nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, «begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylydt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte: Velsignet i Herrens navn være kongen, han som kommer! Fred i himmelen og ære i det høyeste! Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: Mester, tal dine disipler til rette! Men han svarte: Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope» (Luk 19,37- 40).
Jødene forsøkte å stanse forkynnelsen av budskapet som Guds ord hadde forutsagt skulle bli forkynt, men en profeti må bli oppfylt. Herren sier: «Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende» (Mal 4,5). En eller annen skal komme i Elias ånd og kraft, og når han kommer, vil folk kanskje si: «Du er altfor nidkjær, du tolker ikke skriftene rett. La meg vise deg hvordan du skal forkynne budskapet.»
Det er mange som ikke kan skjelne mellom det som kommer fra Gud og det som kommer fra mennesket. Jeg skal fortelle sannheten slik Gud gir meg den. Hvis dere fortsetter med å finne feil og å ha en stridbar ånd, vil dere aldri kjenne Guds vilje. Jesus sa til disiplene: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå» (Joh 16,12). De var ikke slik innstilt at de ville finne glede i det hellige og det evige, men Jesus lovet å sende talsmannen. Han skulle lære dem alt, og minne dem om alt Jesus hadde sagt dem.
Brødre, vi må ikke sette vår lit til mennesker. «Hold opp med å stole på mennesker! De har bare en pust i sin nese. Hva er de å regne for?» (Jes 2,22.) Dere er hjelpeløse, søk hjelp hos Jesus. Det er ikke rett å drikke av kilden i dalen når det er en kilde oppe i fjellet. La oss forlate kilden der nede, og komme oss opp til kilden der oppe! Hvis det er et sannhetspunkt dere ikke forstår og ikke kan bli enige om, så studer. Sammenlign skriftsted med skriftsted og grav dypt etter sannheten i Guds ords gruve. Dere må legge dere selv og deres meninger på Guds alter. Legg bort deres forutfattede ideer, og la Guds Ånd lede dere til hele sannheten.
Min bror sa en gang at han ikke ville høre noe om det vi lærer. Han var redd for å bli overbevist. Han ville hverken komme til møter eller høre på drøftelser. Men senere sa han at han innså at han var like skyldig som om han hadde hørt det. Gud hadde gitt ham anledning til å lære sannheten å kjenne, og han ville holde ham ansvarlig for denne anledningen.
Det er mange blant oss som har fordom mot de læresetninger som nå blir diskutert. De vil ikke komme for å høre, og vil ikke undersøke saken, men de kommer med sine innvendinger i mørket. De er tilfreds med sin tilstand. «Jeg er rik, sier du, jeg har overflod og mangler ingen ting. Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakenhets skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se» (Åp 3,17.18).
Denne teksten passer på dem som lever når budskapet lyder, men som ikke vil lytte til det. Hvordan kan du vite om Herren ikke gir nye bevis for sin sannhet, idet han setter den inn i en ny sammenheng så Herrens vei kan bli ryddet? Hvilke planer har du lagt for at nytt lys kan nå Guds folk? Hvilket bevis har du for at Gud ikke har sendt lys til sine barn? All selvsikkerhet, egenkjærlighet og stolthet over egen oppfatning må vi legge bort. Vi må sitte ved Jesu føtter og lære av ham som er tålsom og ydmyk av hjertet.
Jesus underviste ikke sine disipler på samme måte som rabbinerne underviste sine. Mange av jødene kom og hørte på når Jesus åpenbarte frelsens hemmeligheter. De kom ikke for å lære, men for å kritisere og om mulig oppdage svakheter, så de kunne ha noe å vekke folks fordom med. De var tilfreds med den kunnskap de hadde. Men Guds barn må kjenne røsten til den sanne hyrden. Er ikke dette en tid da vi skulle faste og be! Det er fare for strid iblant oss, at vi kan komme i motsetningsforhold til hverandre på grunn av et omstridt punkt. Skal vi da ikke søke Gud alvorlig og ydmykt for å få vite hva som er sannhet?
Uthevet av nettsideansvarlig