Bevis mot treenighetslæren. Del 1
Vi vil med dette skrivet vise hva våre første pionerer i Syvendedags Adventistsamfunnet trodde i forhold til treenighetslæren. Vi ønsker også å klargjøre hvordan denne læren kom inn i vår menighet og forandret vår tro om Gud, om Hans personlighet og tilstedeværelse. Vi hører til stadighet, av våre ledere i samfunnet, at dette ikke er et viktig tema, men vi kan ikke slå oss til ro med dette. Vi føler oss sikre på at både Bibelens og Ellen G. Whites skrifter formidler noe helt annet.
Vi tror at Syvendedags Adventistene er Guds siste menighet på denne jord, vi tror at Guds menighet er de som holder Guds bud og bevarer troen som Jesus hadde, og vi vet at Guds sannhet finnes blant Syvendedags Adventistene. Vi tror også på profetiens ånd, og er sikre på at Ellen White var en budbringer fra Gud, og vi finner da heller ikke at hun har skrevet noe som ikke harmonerer med Bibelen.
Hun skriver: ”Da vi skilte oss fra kirkene, og gikk framover steg for steg i det lys Gud gav oss, tok vi den innstillingen at Bibelen, og Bibelen alene, skulle være vår veileder, og vi har aldri fjernet oss fra den innstillingen”… (Letter 105, 1903/ Counsels to Writers and Editors, side 145)
Her synes vi det er klart at det er Bibelen som har det siste ord. Det betyr ikke at søster Whites skrifter ikke er like viktige eller like mye Guds ord som Bibelens, men siden Ellen Whites skrifter er skrevet etter Bibelens, må de være i overensstemmelse med disse.
Vi må se på Guds ord i riktig rekkefølge, det nye testamente må harmonere 100% med det gamle, likeså må Søster Whites ord være 100% i harmoni med hele Bibelen. Det var ikke en ny religion Jesus innførte, den passet til punkt og prikke med det som var å lese i de gamle skrifter. På samme måte har heller ikke Ellen White skrevet noe som kan rokke ved Bibelens lære. I både det gamle og nye testamente var fundamentet for sann tro lagt, Gud hadde selv sagt hva som er viktigst. Det første og det største budet er hele grunnlaget for vår tro, det er på det vi kan bygge. Et hus kan ikke bygges uten et fundament.
På dette budet hviler sabbaten, rettferdiggjørelse ved tro, helligdomstjenesten, at Jesus kom i syndig kjød, at vi kan motta Kristi rettferdighet og leve et liv i fullkommen lydighet til Gud. Alle Guds bud hviler på det første og største budet, det er fundamentet. Å kjenne Gud på den likefremme måten som Bibelen og søster White åpenbarer Ham på, uten å komme med høyttravende filosofiske teorier, tror vi er viktig for vårt åndelige liv her på jorden, og ikke minst avgjørende for det himmelske.
”På samme måte som vår Frelser, er vi i denne verden for å gjøre tjeneste for Gud. Vi er her for å bli lik Gud i karakter, og med et liv i tjeneste å åpenbare ham for verden. For å bli Guds medarbeidere, for å bli lik Ham og for å åpenbare Hans karakter, må vi kjenne Ham korrekt. Vi må kjenne Ham som Han åpenbarer seg selv. Kunnskap om Gud er fundamentet for all sann utdanning og for all sann tjeneste. Det er den eneste virkelige sikkerhet mot fristelse. Det er bare dette som kan gjøre oss lik Gud i karakter. Dette er den kunnskap som er nødvendig for alle som arbeider for å oppbygge sine medmennesker. Forvandling av karakteren, et rent liv, effektivitet i tjeneste, fastholdelse av de riktige prinsipper, alt avhenger av en rett forståelse av Gud. Denne kunnskapen er den nødvendige forberedelsen både for dette livet og for det kommende”. (The Ministry of Healing, side 409)
Vi leser i Bibelen: ”Herrens frykt er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand.” (Ordsp. 9. 10) ”Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én!” (5 Mos 6.) ”Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud....” (Joh. 17.3) ”For selv om det er noen som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden, siden det er mange guder og mange herrer, så er det likevel for oss bare én Gud…”(1 Kor 8. 5-6) ”Evighetens Konge, Den udødelige og usynlige, Gud som alene er vis, være pris og ære i all evighet! Amen.” (1Tim.1.17)
Å kjenne Gud er for oss å tro at: “Den evige Far den Uforanderlige, gav sin Enbårne Sønn, rev fra sitt bryst Ham som var gjort (eng: made) i det uttrykte bildet av Hans vesen, og sendte Ham ned til Jorden for å åpenbare sin store kjærlighet til menneskeheten” ( Advent Review and Sabbath Herald, 09.07.1895) ”… for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh. 3.16)
Vi tror at Jesus Kristus virkelig er Gud Faders bokstavelige Sønn, at: …”Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. (Mika 5.1) ”Kristus viser dem at, selv om de kunne regne Hans liv til å være mindre enn femti år, kunne Hans guddommelige liv allikevel ikke regnes ut ved menneskelig beregning. Kristi eksistens før inkarnasjonen kan ikke måles med tall.” (Evangelism side 616) Hvem er den som seirer over verden, om ikke den som tror at Jesus er Guds Sønn. (1 Joh. 5. 5) For til hvem av englene har Han noen gang sagt: «Du er Min Sønn, i dag har Jeg født Deg»? Og videre: «Jeg vil være Far for Ham, og Han skal være Sønn for Meg»? (Heb. 1. 5) ”For både Han som helliggjør og de som blir helliggjort, er alle av Én*.” *Faderen (Heb. 2. 11) ”Men jeg vil dere skal vite at hver manns hode er Kristus, kvinnens hode er mannen, og Kristi hode er Gud.” (1. Kor, 11. 3)”Og dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.” (1. Kor. 3. 23)
“Den Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, eksisterte fra evighet av, en selvstendig person, men likevel ett med Faderen. Han var den herligste i himmelen, og Han var englenes leder. Han mottok englenes tilbedelse som med rette tilkom Ham. Det var ikke et gode Han røvet fra Gud. Han sier: « Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av Sin vei, før Hans verk fra gammel tid.
Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til. Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann. Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble Jeg født, før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden. Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet» (Ordsp. 8,22-27). Det er lys og herlighet i den sannhet at Kristus var ett med Faderen, før verdens grunnvoll ble lagt… …Selv om Guds ord taler om Kristus som menneske da Han var her på jorden, taler det også tydelig om Hans foruttilværelse. Ordet eksisterte som et guddommelig vesen, Han var Guds enbårne Sønn og ett med sin Far. ( The Review and Herald, 5 april 1906)
Vi tror at Jesus Kristus har fått alt fra Gud Fader. ”Den store Skaperen samlet himmelens hærskare for at Han skulle i nærvær av alle englene gi sin Sønn en spesiell ære. Sønnen ble satt på tronen sammen med Faderen; og den himmelske mengde av hellige engler var samlet rundt dem.
Så gjorde Faderen det kjent at Han selv ordinerte Kristus, Hans Sønn, til å bli jevnbyrdig med Ham selv, slik at hvor Hans Sønn var, skulle det være som om Han selv var der. Sønnens befalinger skulle adlydes like velvillig som befalinger fra Faderen. Han hadde gitt sin Sønn autoritet til å kommandere den himmelske hær.
Hans Sønn skulle spesielt arbeide med Ham selv i den framtidige skapelsen av jorden og alle levende vesener som skulle eksistere på jorden. Hans Sønn skulle utføre Hans vilje og Hans hensikter, men skulle ikke gjøre noe av seg selv. Faderens vilje skulle bli utført gjennom Hans sønn.” (The story of Redemption, side 13)
Og Jesus stod fram og talte til dem og sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. (Matt.28.18) For slik som Faderen har liv i Seg Selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i Seg Selv. (Joh. 5. 26)
Vi tror at Faderens rang er ubestridt. ”Satan var engang en æret Engel i himmelen, nest etter Kristus i rang… Han ønsket å nyte de høyeste æresbevisninger i himmelen nest etter Gud”. (”Budskaber til Menigheden” side 181 Dansk utgave:) ” Idet denne fyrste blant engler gjorde krav på den herlighet som den evige Far hadde gitt sin Sønn strebet han etter en makt som Kristus hadde eneretten til.” (”I historiens morgen” side 15) ”Så kommer enden, når Han (Sønnen) overlater riket til Gud Fader, når Han (Sønnen) gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde. For Han (Sønnen) må herske til Han (Sønnen) har lagt alle fiendene under Sine føtter. Den siste fienden som skal bli utslettet, er døden. For Han (Faderen) har lagt alle ting under Hans (Sønnens) føtter. Men når Han (Faderen) sier: «Alle ting er underlagt Ham,»(Sønnen) er det klart at Han (Faderen) som har lagt alle ting under Ham, (Sønnen) er unntatt. Når nå alle ting er blitt underordnet Ham,(Sønnen) så skal også Sønnen selv bli underordnet Ham (Faderen) som la alle ting under Ham, (Sønnen) for at Gud kan være alt i alle”. (1 Kor. 15. 24 -28)…Min Far er større enn Meg. (Joh. 14. 28)
Vi tror at Jesus Kristus er Gud, fordi Han er Gud Faders bokstavelige Sønn. ”Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.” (Heb. 1. 4) ”Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.” (Jes. 9. 6) ”Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud.” ( Filipperbrevet 2. 6)
“Kristus var Gud i vesen, og i den høyeste mening. Han var sammen med Gud fra all evighet, Gud over alt, velsignet i all evighet.” (The Review and Herald, 5 April 1906)
”Herren Jesus Kristus, den enbårne Sønn til Faderen, er sann Gud i evighet, men ikke i personlighet.” (The Upward Look, side 367)
”Fra evighet av var han mellommannen for pakten, og som alle jordens folk, både jøder og hedninger, ville bli velsignet ved, hvis de tok imot ham. «Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). Før mennesker og engler ble skapt, var Ordet hos Gud og var Gud. Verden ble skapt ved ham, og «uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til» (Joh 1,3). Hvis Kristus skapte alt, må han ha eksistert før alt. Det som blir sagt om dette, er så tydelig at ingen behøver å være i tvil. Kristus var Gud fullt ut og i høyeste forstand. Han var hos Gud fra evighet av, Gud over alt, velsignet i all evighet”. (The Review and Herald, 5 april 1906)
Vi tror at Den Hellige Ånd er identisk med Faderen og Sønnen, at det er Deres Ånd. At De kan være tilstede personlig i vårt hjerte ved Deres Ånd. ”Jesus forsøker å prege inn i dem den tanken at ved å gi dem den Hellige Ånd gir Han dem den herlighet som Faderen har gitt ham, som gjør at Hans folk vil bli ett i Gud…” (Sign of the Times, 3 Okt. 1892)
“Bebyrdet med menneskelighet kunne ikke Kristus være personlig tilstede alle steder, derfor var det alt i alt til deres fordel at Han skulle forlate dem for å dra til Hans Far og sende den Hellige Ånd som Sin etterfølger på jorden. Den Hellige Ånd er Ham selv, avkledd den menneskelige personlighet, og uavhengig av den. Han ville representere Seg selv (Ham selv) alle steder ved Sin Hellige Ånd.” (Manuscript release nr. 1084)
”Den Hellige Ånd er trøsteren, Kristi personlige nærvær i sjelen” (Review and Herald 22-29 nov. 1892) ”Det er Hans hensikt at den høyeste innflytelse i universet, som strømmer ut fra kilden av all kraft, skal bli deres. De skal få kraft til å motstå ondskap, kraft som verken liv eller død eller helvete kan beherske, kraft som skal gjøre dem i stand til å overvinne som Kristus overvant.” (Desire of Ages, side 679)
”Alle som innvier sjel, legeme og ånd til Gud, vil konstant motta en ny gave av psykisk og mental kraft. Denne uuttømmelige leveringen fra himmelen står til deres rådighet. Kristus gir dem pusten av sin egen ånd, livet fra Hans eget liv. Den Hellige Ånd setter i gang de høyeste krefter til å arbeide i hjerte og sinn. Guds nåde forstørrer og forbedrer deres evner, og hver fullkommengjøring av den guddommelige natur kommer dem til hjelp i arbeidet med å redde sjeler.” (Desire of Ages, side 827)
”Ved Den Hellige Ånd er Kristus tilstede for å besegle det Han selv har innstiftet. Han er der for å overbevise og mildne oss. Ikke et blikk, ikke en angerfull tanke unngår Hans oppmerksomhet.” (Slektenes Håp side 501)
”Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den hverken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse. Jeg skal komme til dere.” (Joh 14, 16-18) ”For hvilket menneske kjenner det som hører et menneske til, uten menneskets ånd som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner det som hører Gud til, uten Guds Ånd.” (1. Kor. 2. 11) ”Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra Seg Selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme.” (Joh. 16. 13)”Derfor, få et nytt sinn og vend om, så deres synder kan bli utslettet, og fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og Han kan sende Jesus Kristus, Han som på forhånd ble forkynt for dere.” (Apg. 3. 19-20) ”…Herren er Ånden...” (2. Kor 3. 17) ”Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt åsyn?” (Sal. 139. 7)”Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg går bort og kommer tilbake til dere.” (Joh 14. 28)
På grunn av alle disse Bibelske tekster og sitater av søster White tror vi at det er èn Gud, en absolutt suveren Gud hvorfra alt stammer. Vi tror at Sønnen Jesus Kristus ble frambrakt/født av Gud Fader en gang langt tilbake i evigheten, før tiden eksisterte. Vi tror at når Faderen er Gud, er også Sønnen Gud, hva annet kan Han være? Vi tror at Den Hellige Ånd er Faderens og Sønnens Ånd, som blir sendt fra Faderen til oss gjennom Sønnen. ”Den Hellige Ånd er trøsteren, Kristi personlige nærvær i sjelen” (Review and Herald 22-29 nov. 1892)
Hvis det er riktig at Den Hellige Ånd er en individuell person som Faderen og Sønnen, så var ikke Jesu Far her på jorden Gud Fader, men ”Gud Den evige Ånd.” Men Bibelen forteller mange steder at det er Gud Fader som er Jesu Far. Ellen White sier i forbindelse med Jesu dåp: ”Aldri tidligere hadde englene lyttet til en slik bønn som Kristus framsatte ved sin dåp, og de var ivrige etter å være bærere av budskapet fra Faderen til Hans Sønn. Men, nei! Direkte fra Faderen utgikk lyset av Hans herlighet. Himmelen åpnet seg og lysstråler av herlighet hvilte på Guds Sønn, og antok formen av en due, som så ut som polert gull… Fra åpningen i himmelen kom disse ordene: Dette er Min Sønn Den elskede i hvem Jeg Har velbehag”. (That I May Know Him, side 31)
Vi er historiske Syvendedags Adventister, som deler pionerenes tro, og vi vil alltid være Syvendedags Adventister, men vi må erkjenne at vi står langt fra å ha den samme troen som dagens Syvendedags Adventister offisielt bekjenner angående treenigheten. Vi håper og tror, at vi i vår menighet snart vil få en rystelse som blir fremkalt av det tydelige vitnesbyrd som er i det sanndru vitnes råd til Laodikeamenigheten: ”Det vil øve sin virkning på hjertene hos dem som tar imot det og lede dem til å løfte banneret høyt og fremholde den tydelige sannheten. Det er noen som ikke vil høre på dette tydelige vitnesbyrdet. De vil sette seg opp mot det, og dette fører til en rystelse blant Guds folk… Det sanndru vitne råder til at vi av Ham kjøper gull som er lutret i ild, Hvite klær og øyensalve… Gullet er tro og kjærlighet… De hvite klærne er en ren karakter, Kristi rettferdighet, som blir gitt synderen. Den er i sannhet et kledningsstykke av himmelsk vevning og kan bare kjøpes av Kristus for et liv i villig lydighet. Øyensalven er den visdom og nåde som gjør at vi kan skjelne mellom det onde og det gode og at vi oppdager synden i en hvilken som helst forkledning. (Veiledning for menigheten bind 1 side 53 og 409)
I den norske utgaven av ”Lesninger for bønneuken”, av Gordon Jenson, onsdag den 6. november 1996, under tittelen ”Jesus den himmelske mellommannen,” leser vi at etter Adam hadde syndet, trengte menneskene en Frelser, en Megler, en Mellommann, for at de kunne overvinne Satan og synden, og vende tilbake til tilstanden de var falt fra. Vi leser: ” På grunn av Guds forutviten og store kjærlighet var en slik plan allerede lagt. En frelsesplan var en del av den avtalen som de tre personene i guddommen – som alle fullt ut var Gud – hadde inngått seg imellom. For å utrydde synd og opprør fra universet og gjenopprette harmoni og fred, tok en av de guddommelige personene på seg rollen som Fader, og en annen rollen som Sønn. Den tredje personen i guddommen, Den Hellige Ånd, skulle også være med på å gjennomføre frelsesplanen. Alt dette skjedde før synd og opprør oppstod i himmelen.
Personene i guddommen mistet ingen av sine guddommelige egenskaper ved å tre inn i den rollen som frelsesplanen innebar. Når det gjaldt deres ytre eksistens og andre egenskaper var de ett, og de var likeverdige. Når det gjaldt frelsesplanen kan man si at Sønnen til en viss grad underkastet seg Faderen. Dette er et mysterium. Et mysterium som viser seg når Sønnen tar på seg menneskelig form – han var fortsatt fullt Gud, og samtidig fullt ut menneske. Dette Far/Sønn forholdet medførte stort ansvar og oppofrelse fra begge parter… Sønnen ville bli betegnet som lam, prest, mellommann, talsmann, og den som går i forbønn.…Som et medlem av Guddommen deltok Jesus før han ble menneske i alt det som Treenigheten foretok seg i den himmelske helligdommen…Medlemmene av guddommen gikk inn i rollene som de var blitt enige om før verdens grunnvoll ble lagt.”
Uten å ha takket ja til Gullet og de hvite klærne har vi ikke en mulighet til å få øyensalven, istedenfor å kunne se hva som er rett og galt er det blitt sendt oss villfarelse.
”Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen. Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.” (1.Joh.2.22-23) ”Hvem er den som seirer over verden, om ikke den som tror at Jesus er Guds Sønn?” (1.Joh.5.5) ”La dere ikke bedra; mange vil forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger.” (1 Selected Messages, side.197) ”Å forsvare sannheten og rettferdigheten når majoriteten forsaker oss, å kjempe Herrens kamp når forkjemperne er få – det vil bli vår prøve.” (5 Testimonies, side 136)
Det som ble skrevet i bønneukelesningen er forferdelig å lese, Vi har ikke ord for det vi mener om dette, det er bespottelig og blasfemisk. Vi har lest det mange ganger, og for hver gang vi ser det på trykk blir vi både lei oss og forundret. Vi blir lei oss fordi det er så utrolig trist at det er noen blant våre medlemmer som kan tro på noe slikt, det er å benekte både Faderen og Sønnen. Det er ren spekulasjon og uten et eneste holdepunkt i Guds ord.
Vi vet at vi bruker sterke ord, og at mange vil si at vi mangler kjærlighet til våre trosfeller, men vi vil at alle skal vite at vi hver dag av et oppriktig hjerte ber for Guds folk, for våre pastorer og ledere. Vi ber inderlig om at Gud vil vise oss hvis vi tar feil i forhold til disse spørsmål, og Gud har vist oss at Han ikke svikter. Vi har blitt vist vers etter vers i Bibelen, sitat etter sitat fra profetiens ånd som ikke kan misforstås. Hvis vi har et håp om at Jesus snart skal komme igjen, må vi studere Guds ord, og profetiens ånd. Hvis vi har kjærlighet til sannheten, kan vi ikke godta det vi hører fra andre, uten å sammenligne det med skriften. Vi må kjøpe gull som er lutret i ild, hvite klær og øyensalve.